English Norsk
Master i teater
Tirdag 04. Mai
Onsdag 05. Mai
Torsdag 06. Mai
Fredag 07. Mai
Lørdag 08. Mai
SCENE
Grønland
Mine Nilay Yalcin
Sirkus Grønland
https://master-teater.no/images/uploads/Sirkus_ok_.jpeg

Sirkus Grønland skulle blitt en vandreforestilling fra Grønland Torg gjennom smalgangen til Olafiagangen.  Men i lys av pandemien og den kunstneriske unntakstilstanden har den blitt de-konstruert. Omrokkert igjen og igjen. Blitt delt opp i småbiter. Og vil nå spres som små livgivende regndråper over Grønland i en tid av stillstand. Om du tilfeldigvis er der, så kan du kanskje tilfeldigvis se det. 

Kunstnerisk team: 
Regissør: Mine Nilay Yalcin 
Scenografi: Heidi Dalene 
Scenografiassisten/inspisient: Sofie Skipperud 
Inspisient: Tormod Fuglestad
Måkesmed: Kristine Sandøy

Skuespillere: Wael Jaohar , Kaleb Halle ,Hawa Janlo ,Kristine Elisabeth Opsahl, Amalie Sasha Schanke, Hibba Najeeb, Mubarak Said Muse, Viktor Kimathi Mati og Yara Emilie Bjaarstad Medina.

Hovedveiledere: Petter Width Kristiansen,
Bi-veiledere:  Jesper Halle, Deise Nunes og Anne Holtan. 
Ekstern: Nadir Guendouz. 

Tusen takk til: 
Nordic Black Theatre, Jarl Solberg og Cliff Moustache. 
Interkulturelt museum  og Anne-Lise Botner Bye.
Bananas. 
Sofie Frost for utrettelig støtte. 
Martin Brostigen for den fantastiske låta "remembering Garrinca". 
Snekker Anders Berthling Hamre. 
Brit-Anne Hestvik for oversettelse og korrektur.
Lea Basch. 
Sara Baban 
Og alle skuespillerne som skulle vært med i prosjektet før restriksjonene rev oss fra hverandre. 


OM sirkus Grønland
En poetisk skildring av et prosjekt i en umulig tid

Sirkus Grønland skulle bli en gatefest. En møteplass. Et galskapens arnested.
Det skulle bli en barnebursdag. Et koldtbord. En Id-feiring. En parade.
En konsert. En festival. Et gilde. Et kalas. Et show!
Det skulle bli en sammenkomst som fremhevet og feiret, som gjorde stas på og applauderte,
Som hyllet og skamroste, som komplimenterte og celebrerte-
som hev til skyene et elsket og hatet område – midt i Oslo sentrum.
Det skulle bli kaotisk. Irriterende. Uframkommelig.
Rotete. Uordnet. Vanvittig. Topsy-turvy. Kaleidoskopisk. Hulter til bulter.

Og vi skulle ikke vite. Hva som var teater. Og hva som var virkelig.

Sirkus Grønland.

Et univers i et univers. En by inne i en by.
En flokk inne i en gate inne i en by inne i en by.
Et folk. Udefinderbart. Sammensatt kun av asfalten de alle går på.
Hver dag. Rutinemessig. Habituelt. Hvermannslig.

Fullstendig ordinært i hva mange ville kalle påfallende snålt.

Og vi skulle blande oss med det hele. Med veggene. Og brosteinen. Og trappene. Og asfalten.
Vi skulle blande oss. Med tomatene. Og auberginene. Og bulguren. Og ayranen. Med måkene og med duene. Med brødsmulene og grillrestene. Og sjalene og jeansbuksene. Med mokasinene og støvlene. Med luktene og lydene.
Med slakterne og fyllikene. Med selgerne og sjakkspillerne. Med gamblerne og vaktmesterne og barna og dykkerne og originalene og kjendisene og kokkene og skredderne og sangerne og klovnene og de andre sirkusartistene.
Sirkus Grønland skulle samle. Møte. Skrape sammen. Og tilkalle.
Vi skulle danset. Sammen.
Observert. Dannet grupper. Blitt bestevenner. Stått tett. Ledd og ropt. Og spyttet skulle stått ut av alles munner, men vi hadde fortsatt å danse.

Men akkurat nå vet vi ikke lenger.
Om kaoset og det som er topsy-turvy, irriterende og rotete, deilig hulter-til-bulter.
Tett og klamt. Fullt av spytt og latter – må....
Vente
Det må
Re-organiseres.
Re-programmeres.
Re-tabelleres.
For C19 har tvunget det frie og gale universet i universet i byen i byen til å dele seg opp i små enkelte bestanddeler.
Ganske hemmelig. 
Akkurat sånn at det såvidt synes.
Akkurat sånn at det er litt insisterende.
Litt rebelsk.
Litt på kanten.
Men aller mest veldig veldig kjærlig.


Mine Nilay Yalcin er norsk/tyrkisk regissør basert i Oslo.
 
Hun er utdannet skuespiller fra Nordic Black Xpress teaterskole og har siden 2006 også jobbet som regissør og teaterinstruktør.

Mine har i sitt arbeid fokus på multikulturelt og politisk teater – spesielt med fokus på klassekamp. Hun har jobbet mye med ungdom og marginaliserte grupper og er opptatt av at alle i samfunnet skal ha tilgang på kultur. 
Mine tar nå sin mastergrad i teater ved Kunsthøgskolen i Oslo hvor hun fordyper seg i regi og gateteater. De siste årene har hun særlig jobbet med gateteateret og oppsøkende teater. Hva oppstår i møter mellom teateret og «det frie gaterommet»?
 
Mine er spesielt opptatt av å ta teateret ut av tradisjonelle teaterrom og sørge for at teateret treffer også de som sjelden eller aldri går i teateret. 

Hun lager ofte korte eksplosive forestillinger  inspirert av sjangre som slam-poesi, hip-hop og annen type «street-art».
 
I 2018 lagde hun gateforestillingen Asfaltpuls - paranoia som faen i solnedgang av M.H.Hallum, og tidligere i år regisserte hun CULPA! i unntakstilstand  av Taro Cooper ved Kilden Teater i Kristiansand.